Kan spilling av videospill forbedre et barns IQ?
Vil spilling av videospill gjøre barnet ditt smartere? La oss utforske funnene i en forskningsartikkel fra mai 2022 og se om det hjelper å svare på det spørsmålet.
Studier og data har kommet langt, men det er fortsatt mye som skal bestemmes når det kommer ned til hva som utgjør intelligens og hvordan, eller om, den kan måles nøyaktig.
Det er et gammelt spørsmål: vil barnets IQ forbedres hvis de spiller videospill? En rapport fra mai 2022 er blant noen få som hevder å ha et svar. La oss dykke inn.
Forholdet mellom spill og intelligens er vanskelig
Det er en lang historie med akademikere, foreldre, elever og spillere som spør om videospill gjør oss smartere, skader intelligensen vår, har begge effekter eller ikke har noen effekt. Forskningsresultatene har vært blandede. Det er en rekke årsaker til dette.
For det første er det mange spørsmål om hva som utgjør et videospill. Bør mobilspill og konsollspill være i samme kategori? Hva med puslespill og skytespill? Har online flerspillerspill en annen innvirkning enn spill som spilles alene? Videre inkluderer en persons dag mange aktiviteter, og det er veldig vanskelig å isolere spill som en enkelt variabel.
Hvis ett barn liker videospill og å studere mens et annet hater begge deler, betyr det at videospill bidrar til intelligens? Hvis ett barn er mer i stand til å spille videospill fordi familien deres har det økonomisk bedre enn et annet barn, hvor mye av intelligensforskjellen kommer fra spill, og hvor mye kommer fra ulike økonomiske muligheter?
Og hva er intelligens? Er det karakterer? IQ-tester? Noe annet? Selv dette er opp til debatt. Forfattere av en vitenskapelig rapport fra mai 2022 publisert av tidsskriftet Nature hevder i det minste å ha kommet nærmere å svare på noen av disse spørsmålene.
Virkningen av digitale medier på barns intelligens
Artikkelen, med tittelen "Innvirkningen av digitale medier på barns intelligens mens de kontrollerer for genetiske forskjeller i kognisjon og sosioøkonomisk bakgrunn", korrigerer funnene for genetikk og foreldreutdanning. Dette er viktig fordi, ifølge forfatterne, "intelligens, utdanningsnivå og andre kognitive evner er alle svært arvelige."
Mens noen kan ta et problem med påstanden om at intelligens er genetisk forutbestemt, har forfatterne også redegjort for utdannelsen til foreldrene. Selv om utdanningsnivået ikke nødvendigvis følger med husholdningens inntekt, er dette uten tvil en anstendig proxy for komplekse sosioøkonomiske data.
Forskningen inkluderte grunnlagsinformasjon om nesten 10 000 amerikanske barn mellom ni og 10 år, og fulgte opp med over halvparten av dem to år senere. Forskere så også på "polygene score" for å gjøre rede for "genetiske forskjeller."
Gaming Positivt påvirket intelligens
Forfatterne analyserte "skjermtid" som inkluderte tid brukt på å se videoer, spille videospill og engasjere seg i sosiale medier. Den analyserte også etterretning ved å bruke fem etterretningsmål. Resultatene:
"Ved baseline var tidstitting og sosialt samvær negativt korrelert med intelligens, mens spilling ikke korrelerte. Etter to år hadde spill en positiv innvirkning på intelligensen, men sosialt samvær hadde ingen effekt (...) uventet, og det å se videoer var også positivt for intelligensen.»
Avisen sier videre at ikke bare spillet i seg selv korrelerte positivt, tiden brukt på spilling var positivt korrelert. Med andre ord betyr mer spilling større kognitive økninger. Det er greit å være mistenksom.
Forfatterne av studien var de første som påpekte noen problemer med rapporten deres, slik det burde være tilfellet for enhver gruppe ansvarlige forskere. Noen av disse problemene er de spørsmålene vi nevnte ovenfor som plager alle studier av denne typen.
Potensielle problemer med studien
Informasjon om skjermtid var fra undersøkelsesdata. Det var umulig for forskere å vite om spillene som ble rapportert var smarttelefonspill, konsollspill, online eller offline. Videre møter undersøkelsesdata ofte problemet med at respondenter filtrerer svarene sine for å få seg til å se "bedre ut". Hvis foreldre ønsket å virke kulere eller strengere, kunne de ha feilrapportert data.
Det er også problemer forfatterne ikke nevnte. Testene som ble brukt for å bestemme intelligens, inkluderte ikke en "IQ"-test. De inkluderte ord- og bildegjenkjenning, minne, romlig resonnement, lydrespons og andre lignende beregninger. Imidlertid inkluderte de ikke beregninger for språkforståelse, matematikk, logikk og andre faktorer som man kunne forvente.
Uten tvil definerte forfatterne intelligens som "ferdighet i videospill" og bestemte deretter at å spille videospill øker intelligensen. Dette kan også forklare noen av deres mystiske funn, som hvorfor videoer økte "intelligens", men sosialt samvær gjorde det ikke.
Å se videoer bidrar mer til bildegjenkjenning og lydrespons, som ble testet, og sosiale medier bidrar til intelligens mer gjennom språkforståelse, resonnement og andre beregninger som ikke ble testet.
Hvordan har andre forskere nærmet seg spill og intelligens?
Andre lignende studier har redegjort for dette og kommet med forskjellige resultater angående spill og intelligens. En studie fra 2015 publisert i SAGE Journals om spill og intelligens hadde lignende resultater ved bruk av lignende tester, men "da analyser undersøkte hele spekteret av emner på både oppgavenivå og latent konstruksjonsnivå, nesten alle relasjonene mellom videospillopplevelse og kognitive evner var nær null."
Intelligens er et mangefasettert konsept, og forskere på begge sider av bordet har nøye utvalgt elementer av intelligens som ville eller ikke ville korrelere med videospilling. Og i sin introduksjon sier forfatterne av 2022-studien at de allerede forventet at forskningen deres skulle vise en sammenheng mellom videospill og intelligens.
Spill i god helse
Så, kan spilling av videospill forbedre et barns IQ? Svaret på alle gode ja-eller-nei-spørsmål er «på en måte».
Det er aspekter ved intelligens som videospill kan forbedre og aspekter ved intelligens som de ikke kan. Videospill, som de fleste andre ting i livet, er sunt med måte. Men de er ikke en erstatning for læring.
